Københavnerkneipe

Vi hadde gått langt
i gamle brosteinsgate
brosteinsgate e ikkje lagd for stillett
Vi gikk der husan står trangt
vi behøvde ikkje å prate
det va sommer
og vi gikk sammen ganske tett

Du fikk se ei kneipe
vi gikk inn ei dør
og ned nån trinn
dit kor aldri sommern lukkes inn

Vi trengte kanskje litt tid
Tel å venne oss te mørket
her va bare duse lampe tent
Her hadde dagen tatt fri
her va rått og ingen tørke
vi fant et bord
her høsten bodde permanent

Københavnerkneipa fant vi
inn ei dør
og ned nån trinn
dit kor aldri sommern lukkes inn

Ho kan ha vært 16 år
der ho kom imella bordan
bleik og vever med fortynna blikk
Ho hadde langt, slitent hår
og ho leita etter ordan
spurte lavt etter penga tel en trikk

Københavnerkneipekelnern
bad ho gå
et anna sted
vi bad jenta om å sett sæ ned

Æ sa såvidt et par ord
da ho nesten blei på gråten
spurte om ho kunne få ei øl
ho sa ho kom hit ifjor
klassetur med danskebÂten
Æ hørte nu
at ho va nordnorsk som mæ sjøl

Sa ho kom fra Senja
fra et værhardt lite
feskevær
sa: Det storme ennu hardar her

Da vi endelig gikk
så vi gjennom kjellerruta
at ho igjen gikk rundt og tigde mynt og børst
Ho nådde aldri nån trikk
kom sæ sikkert aldri ut av
kneipa der
ho hadde gått for lenge tørst

Vi hadde gått langt
i gamle brusteinsgate
brusteinsgate e ikkje lagd for stillett