Togsang

De møttes på en reise
på en reise over land og jord
og dette va for lenge lenge sia
De skulle ikkje hjem, de skulle ut
og følge fremmed spor
til ukjent plass og hemmelige stia

Så møtte de hverandre,
i en sliten rød kupe
og reiste enda lenger enn du kan med NSB
tel øst for horisont og vest for tia

De møttes på en reise
på en reise møttes ho og han
og reisen gikk igjennom strågul sommer
De reiste i hverandre og de reiste i et gammelt land
der ingen tror på høsten før den kommer

Det går en sakte skinnesang
ifra en rød kupe
den nynnes gjennom landskap ingen landmåler kan se
der loven e en sans og livet dommer

De møttes på en reise
på en reise over land og jord
og ingen av dem trudde noensinne
at reisen skulle ende, skulle ende, ved et banespor
og bare reise videre i minnet

Det går en gammel skinnesang
ifra en rød kupe
Den søng om det som va engang
den bæres videre
den bæres av et håp og langs ei skinne